Til hovedsiden
 
Prosjektet
Ane i Vikja
Månedens bilde
Aktiviteter
Historie
Bilder
Samarbeidspartnere
Kontakt oss
Nyhetsarkiv
Hjem

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Klikk for å motta vårt nyhetsbrev!

Tips en kollega om denne siden
Til:
Fra :



Informasjonen under er hentet fra:
"Tidt eg minnast ein gamal gard"
Eksamensoppgave i lokalhistorie des. 1981.
Kjellaug Bjergene/Thora Hovland/Ingebjørg Ramstad



Historisk tilbakeblikk for Fossedalen

Gårdene i Fossedalen var trolig ryddet og bosatt før år 900. Det sies at det i øvre Fossedalen finnes en grav fra viking tiden. 
I skattelister fra 1500 tallet er Fossedalsgårdene ikke nevt, og man regner med at svartedøden ryddet dalen for folk.
På slutten av 1500 tallet, etter svartedøden, ble gårdene igjen ryddet og bosatt.
I skattematrikkel for 1647 er gårdene nevt som ”øyde gardar”, dvs gårder som har lagt øde men som er tatt i bruk igjen.

  
Fosseviken

Fosseviken var den største og beste husmannplassen i Fjaler, med stor innmark, rikelig med utmark og godt beiteland.

Manntallet fra 1666 nevner tre husmenn eller ”strandsittere” til Fossedalen. Trolig var disse bosatt i Fosseviken. Den egentlige husmanns - ordningen tok for utover på 1700 tallet.

Fra folketellingen fra 1801 finner vi følgende husmann i Fosseviken.:

Søren Iversen, kona Helen og tre barn på 2,4 og 8 år bodde i Fosseviken. Søren var yngste sønn i Nedre Fossedalen og Helene var fra Øye i Vassdalen. Søren hadde trolig gode vilkår på sitt feste da han var så nær i slekt med de i Nedre Fossedalen. Søren og Helene bodde hele sitt liv i Fosseviken.
Den Yngste sønnen Peder overtok plassen, men flyttet til Rivedal da han giftet seg.


I 1857 kom det nye folk i Fosseviken. Ivar Jenssen og kona Ide. Etter 3 år døde Ivar og Ide ble sittende igjen alene.  Året etter giftet hun seg på nytt med Jakob Myklebust fra Hyllestad.
Han var enkemann og hadde to små barn. Ide og Jakob fikk nytt feste på Fosseviken.

I Fosseviken hadde de mange husdyr , og de hadde åkerjord nokk til å dyrke både korn og poter. Egen kvern i fossen hadde de også. Det var ikke vanlig å ha tjenere på husmannsplasser men i Fosseviken hadde de både tjenestejente og dreng.


I 1866 ble Ide enke igjen og i en alder av 54 år satt hun igjen alene med to små barn som ikke var hennes.
Etter noen år kom det nye folk og overtok, og Ide fikk kår ”

 – sålænge hun lever. Bemeldte Kaar er 5 fem Voger Havre og 1 ½ Tønde Poteter og forsvarlig Foer til en Mælkeku og 3 Smaler, samt frit hus, Lys og Brænde, i forening med Husets Folk od derhos god og fornøden Pleie i Alderdom og Svaghet. Skulle hun imidlertid finde forgodt at fraflytte Pladsen, skal hun have samme Ret til bemelde Kaar, med untagelse af Hus, Lys og Brænde”. Dette var skrevet i 1871.


I 1872 giftet hun seg med enkemannen på Otresteinen. Kua tok hun med seg, og folket i Fosseviken måtte svare kår til henne så lenge hun levde……………







Ole Anders Igelkjøn kom til Fossviken  i 1876. Han var fisker og hentet kona si på Kinn. De fikk 3 barn, men bare datteren Anne Marie levde opp.

 
Fosseviken hadde en ”stølskvie” i Nedre Fossedal, like vest om elven. Der hadde de et lite hus eller sel. Rundt 1890 ble dette huset flyttet ned i vikja og benyttet som stabbur. Dette huset står den dag i dag. Sperrestova ble flyttet til Vikja fra Sagvik i 1870 årene.

 

 Anne Marie ble boende hjemme hos sine foreldre, og tok seg av de når de ble gamle og syke.
Mora levde lengst, til 1931. I 19o4 ble Fosseviken fraskilt Nedre Fossedal., og Anne bygslet nå bruket av eierne i Rivedal.    
”Ane i Vikja ” drev gården så lenge hun kunne. Ane døde i Dale i 1959.



Eikeskora

Nils Pedersen med kona Ales og tre barn  fra 3 til 9 år bodde i Eikeskåra under Nedre Fossedal. Plassen lå øst for Vikafossen ved den gamle ferdselsveien til Fossedalen, et stykke opp fra fjorden. Her var ikke mye jord, men stedet lå lunt til. Med utmaksslått, godt beiteland og med fisk i fjorden skulle det være råd til å livberge seg her.
 Ales var bondejente fra Steia. Bestefaren hennes var fra Fossedalen. Hvor Nils kom fra vet vi ikke. I Eikeskåra levde det opp 4 barn, men ingen av de ble boende. Andre tok heller ikke over, og  plassen ble nedlagt da Nils døde i 1832.
Murene som ligger oppe lia over vikaholmen er rester etter denne plassen der Nils ” i vikjene” og familien bodde.!

 

© Creato AS